Vi reiste tidlig om morgenen fra Nablus for å delta i den ukentlige demonstrasjonen I Iraq Burin. Vi klarte å unngå checkpointet utenfor landsbyen, og ble godt mottatt i landsbyen. Det viste seg at ingen andre enn oss seks internasjonale til stede. Vi fulgte med opp bakken til hvor soldatene stod på den andre siden. Etter noen minutter ble vi bedt om å gå ned igjen mot landsbyen, i det soldatene begynte å skyte tåregass mot oss. Så vi beveget oss ned over steinene til vi var kommet til bakken som fører opp til landsbyen igjen. Der ble vi stående og se på. Soldatene angrep med tåregass og lydbomber, og guttene kastet stein tilbake. Igjen, de steinkastende unge guttene mot den israelske hæren, utstyrt med maskingevær og riot-midler.

På ettermiddagen reiser vi mot Nablus, igjen seks av oss pluss sjåføren og hans venn i en service. Fem minutter etter at vi kjørte fra Iraq Burin ble vi stoppet ved et mobilt checkpoint. Alle må ut av bilen, og grensepolitiet tar passene våre, med stor aggresjon. Vi blir fortalt at det er ulovlig for oss å være der, og at vi må gå inn i jeepen deres slik at de kan kjøre oss til et annet checkpoint. Vi diskuterer med dem en stund, og får bare til svar at ”dette er Israel, vi bestemmer her” og ”jeg er loven”. Det er håpløst å snakke med dem, og de begynner å dytte oss inn i militærjeepen. Vi gjør motstand, og blir fysisk tvunget inn. Så blir vi kjørt av gårde, mens de to palestinerne kjører i sin egen service. Da vi kommer frem til Huwwarra checkpoint utenfor Nablus, ser vi de to sitte på knærne i solen med armene bak nakken. Da vi kommer bort får de sitte vanlig. Så må vi alle sitte i den stekende solen i en times tid.

Politiet sier at vi blir tatt med til en politistasjon for forhør. Igjen nekter vi for at dette er i orden, siden vi ikke har gjort noe ulovlig, og igjen blir vi slept inn i en stor jeep. Vi blir kjørt til den ulovlige bosetningen Ariel. Da vi skal ut av jeepen blir en palestiner holdt tilbake, og vi andre skjøvet ut og inn på politistasjonen. Etter noen minutter kommer han også inn, og han har store vanskeligheter med å gå. Han forteller at han ble banket opp av tre grensepoliti mens vi gikk inn. Etter dette nekter vi å la han være alene, i frykt for at det skjer igjen. Politiet nekter for at det kan ha skjedd: ”Nei, slikt skjer ikke her”, og enda en gang skjer det at vår venn blir tatt med til et separat rom mens vi blir tvunget tilbake. Han kommer tilbake, og forteller at det skjedde enda en gang – inne på et rom på politistasjonen. Vi tar bilder av ryggen hans og kan se merker etter støvler som har sparket, og han har problemer med å sitte. Vi ringer B’tselem, som tar oss på alvor og ringer politistasjonen. Mannen i resepsjonen blir rasende, og skriker og kjefter mens han snakker med menneskerettighetsgruppen. Vi snakker også med B’tselem, men da en palestiner tar telefonen kommer grensepolitiet og ber han om å legge på. Hele saken blir formidlet, og da vi endelig blir løslatt etter over 4 timer, blir vi fortalt av politiet at neste gang de tar oss i Iraq Burin kommer vi til å bli arrestert. (De arresterte oss ikke denne gangen, ergo har de ikke noe på oss!) Vi blir kjørt i jeepen til Huwwarra, henter bilen som har blitt ransaket i mellomtiden, og kjører til Nablus.

På sykehuset i Nablus får vår venn se en doktor, som kan konstantere fysisk trauma i rygg, bryst og mage. Saken er nå hos B’tselem. Da vi sier farvel i Nablus får vi høre at vi er hjertelig velkommen igjen neste lørdag i Iraq Burin.

 


Comments




Leave a Reply