Ekspanderingen av bosetningene er kjent som et av de største hindrene for fred, og den 25. november i fjor gikk den sittende regjeringen med på å inngå en 10 måneders stans i byggingen av nye bosetninger. Avtalen ble inngått etter massivt internasjonalt press, og vil utløpe denne måneden. I løpet av denne perioden har det ikke vært noen faktisk stans i bygging av nye bosetninger, for innbyggerne i de etablerte bosetningene har jobbet hardt for å sette opp nye utposter, som er i ferd med å bli nye, etablerte bosetninger. Hebron beskrives ofte som et mikrokosmos av den israelske okkupasjonen, med alle checkpoints og den tunge tilstedeværelsen av militær og israelske bosettere. Ulovlige bosetninger finnes både inne i byens sentrum og i utkantene. Kyriat Arba var den første jødiske bosetningen som ble påbegynt da Israel okkuperte Vestbredden i 1967, og siden da har Hebron by sett fremveksten av mer enn ti ulovlige bosetninger. De vokser raskt, og har gjennom årene annektert palestinske hjem og dyrkbar mark, til fordel for boliger, skoler, kjøpesentre og parker for kun jødiske israelere. Ved inngåelsen av stans i bygging i 2009, uttalte Netanyahu at avtalen ikke inkluderte ”naturlig vekst” i bosetningene. Her er en beskrivelse av en ulovlig bosetning som har vokst frem de 10 siste månedene, ikke for å tilfredsstille ”naturlig vekst”, men for å ta fra palestinerne enda en del av Hebron.

Det begynte med et telt

Al Buwayre er et nabolag i Hebron by, som ligger sør på den okkuperte Vestbredden, en og en halv time sør for Jerusalem. I Al Buwayre bor det 560 mennesker – de fleste bønder som dyrker druer, oliven og grønnsaker for å livnære seg. De grønne markene strekker seg gjennom dalen, og ligner ikke på det palestinske landskapet vi ofte ser, tørt og karrig. Landskapet er vakkert, grønt og frodig, livet går langsommere enn inne i byen, og er et velkomment avbrekk for oss internasjonale som over tre måneder har besøkt Al Buwayre daglig. Så sier de som bor her, at dette hadde vært som et paradis, hadde det ikke vært for bosetterne som kommer fra Harzina og Kyriat Arba og har bosatt seg på en bakketopp midt i nabolaget. Det begynte, som det ofte gjør med et telt i 2008 I dag er står det fire brakker og et telt på området, og alle disse enhetene har blitt satt opp siden juli 2010. I september satt bosetterne opp et stort svart telt, som nå tjener som synagoge. Daglig kommer bosettere fra Harzina og ber i teltet, vel vitende om at så snart en utpost har vokst til en viss størrelse og inneholder en synagoge, er det vanskelig for myndighetene å fjerne bebyggelsen.

Hevnaksjoner

I juli kom hæren og rev ned bygningene på det som kalles ”Hill 18” i Al Buwayre. Dette skjedde etter en rekke angrep på palestinerne i området, og ved å rive utposten ble oppmerksomheten rundt utposten og Harzina snudd fra bosetternes overgrep til deres lidelser ved å bli evakuert. Den påfølgende uken var de tilbake på samme sted, i gang med å reise nye bygninger. Og de hevnet seg på naboene. Første offer var Susan Sultan og hennes tre barn. Femte august var hun på vei hjem, kjørende gjennom landsbyen halv ti på kvelden. Hun forteller at hun så en bil foran seg, parkert slik at den blokkerte veien hun kjørte på. På den parallelle veien, som brukes av militæret og bosettere så hun en bil med blålys, og hun antok at det var politiet og at det var trygt for henne å kjøre videre. Plutselig så hun minst ti bosettere gående mot henne, og de begynte å kaste stein. Susan ble redd, og barna i baksetet begynte å gråte av skrekk. Det var umulig å snu bilen på den smale veien, og hun valgte å gå ut for å prøve å hindre at barna ble skadet. Bosetterne angrep henne med stein, hvorav en ble slått i hodet, en i magen og hånden. Hun falt, og så husker hun ikke mer før hun våknet liggende på bakken, og bosetterne var borte. Det hun trodde var en politibil var settlernes private sikkerhetsvakt, og da hun spurte han om han så hva som skjedde, svarte mannen at han ikke snakket engelsk. Susan ble hjulpet hjem av sin eldste datter, og brakt til sykehus hvor sårene ble sydd.

Palestinerne straffes for vold påført dem

Dagen etter angrepet på Sultan ble to internasjonale skadet da bosettere angrep dem. De satt under et fikentre da de ble angrepet med jernstenger av tre maskerte menn, helt uprovosert. Peter, fra Canada forteller at det eneste han sa til angriperne var ”shalom” (hebraisk: fred) før de slo han så hardt at nesen brakk. En rekke andre angrep fulgte de neste dagene, og flere palestinere ble arrestert av militæret da de forsøkte å dokumentere volden. Al Buwayre ble stengt av med soldater som patruljerte den eneste veien, som fra før av er blokkert med enorme steiner som hindrer fri passasje, og det ble svært vanskelig for internasjonale å ta seg inn. Mens området var erklært en stengt militærsone satt bosetterne fyr på druemarkene og fortsatte angrepene på palestinerne i området. Militæret var på stedet for å hindre presse og internasjonale aktivister i å komme inn, og gjorde ingenting for å stoppe bosetterne.

Bygger med hærens beskyttelse

På en annen ås, noen få hundre meter fra den beskrevne ”Hill 18” finnes en annen utpost. I skrivende stund bor ingen bosettere der permanent, men de er i ferd med å konstruere hus der en ny utpost ble revet tidligere i sommer. Området, som hører til lokale bønder er erklært ingenmannsland, etter sammenstøt mellom bosettere og lokale samme år som utposten ble revet. Likevel skjer det hver fredag at bosettere fra den ”Hill 18” går eller kjører gjennom Al Buwayre, eskortert av hær og politi, for å be ved denne utposten. Da vi, to internasjonale gikk opp, så vi grunnmur av stein flere steder – noe som helt klart er begynnelsen på flere hus. Hver fredag over de ti siste månedene har bosetterne lagt stein på stein på palestinsk land som er frarøvet bøndene og erklært ingenmannsland, med full støtte og beskyttelse av Israels hær og politi. Det mangler ikke på arbeidslyst. Men hvilke konsekvenser har dette for palestinerne i Al Buwayre?


”Det kunne vært et paradis”

En av bøndene som livnærer seg med druedyrking, sier om området:”Al Buwayre kunne vært så vakkert og fredelig. I generasjoner har vi dyrket markene våre her, og det er en lidelse å se hvor mye land som er konfiskert av Israel og gjerdet inn i Harzina (bosetningen). Vi vil bare leve i fred, dyrke landet vårt, og Al Buwayre kunne vært et paradis, hadde det ikke vært for bosetterne som stjeler mer og mer land og gjør livet utrygt for barna våre.” Livet er vanskelig når man ikke vet om barna blir steinet av bosettere på vei til og fra skolen. Mange foreldre følger barna sine forbi utposten og bosetningen etter mange angrep gjennom årene. I september ble 100 druetrær rykket opp med roten, og en familie mistet en stor del av årsinntekten sin. En annen familie har fått frastjålet hesten sin av bosettere, og står nå i fare for å få huset sitt revet av hæren, for andre gang. Al Buwayre er ønsket av Israel, og bosetterne gjør den skitne jobben som Israel myndighetene offisielt har stanset i 10 måneder. Det snakkes om utvidet stans i byggingen av nye bosetninger, men fakta på bakken viser at det i realiteten ikke er noen stans. Utposter er ulovlig selv i henhold til israelsk lov, men evakueringen av bosettere er kun et spill for galleriet. I virkeligheten settes de fleste opp igjen så snart de er revet, med beskyttelse av myndighetene. Al Buwayre er bare ett eksempel på hvordan palestinere mister land og er nektet elementær sikkerhet. Fredsforhandlingene som nå pågår er langt fra virkeligheten, for mens en forlenget stans i byggingen på okkupert land settes som et kriterium for videre forhandlinger, har det i løpet av de siste ukene blitt konstruert en synagoge og to nye hus i Al Buwayre.

Fakta:

·         Israel har fortsatt byggingen i mer enn 120 ulovlige bosetninger, og 1520 boenheter ble bygget eller er nå under konstruksjon.

·         Israel har klargjort kontrakter for konstruksjon av 2066 boenheter i tillegg til planlagt konstruksjon av 37679 enheter for settlere i nær fremtid

·         5906 dunums (1 dunum=1000 kvadratmeter) palestinsk land er annektert under den 10 måneder lange stansen, og 920 dunum palestinsk dyrket mark er sabotert

·         Under byggestansen har Israel revet 280 hjem og bygg, og intensjonen er å rive nær 830 bygg

Kilde: The Land and Research Center 2010

Ashraf Al-Khatib was shot in the leg with a 0.22” caliber live bullet at the weekly demonstration against the illegal apartheid wall. An international nonviolent activist was also hit in the shoulder with a low-flying tear gas canister. The hundreds of other participants were attacked with huge quantities of tear gas.

The weekly protest is against land theft by the illegal apartheid wall and the Israeli occupation in general. This week, the marchers also expressed solidarity with Palestinians in East Jerusalem (al-Quds) where a Silwan resident was shot dead by an Israeli settler security guard on Wednesday morning.

Two hundred Palestinians accompanied by around thirty international and Israeli activists assembled at the village’s Mosque after noon and marched towards the apartheid wall, chanting “no, no, to the wall” and “Free! Free! Palestine.” Around forty Israeli soldiers ran out of the gate to the settlement as they saw the march approaching, blockading the road.

Protesters marched up to the soldiers and confronted them, demanding to be allowed to walk on the village’s land, which even the Israeli High Court conceded was Palestinian in 2007. The soldiers did not allow anyone through, using their shields to aggressively push back the peaceful demonstrators. One Palestinian activist tried to fasten a poster to a soldier’s shield saying “Free Adeeb Abu Rahma,” referring to one of Bil`in’s four political prisoners held by Israel for organizing the weekly protests. The commander was seen indicating to his soldiers that he wants them to target Ashraf Al-Khatib.

The group remonstrated with the soldiers for thirty minutes until a youth threw a stone and the soldiers responded by firing huge quantities of tear gas at the peaceful crowd, many of whom proceeded to suffer breathing difficulties. One international activist was hit in the shoulder with a low-flying tear gas canister. A group of youths began throwing stones towards the soldiers, and three photographers stood next to the soldiers were hit.

Ashraf Al-Khatib, a Bil`in resident aged 31, was shot with 0.22” caliber live bullet which hit him in the lower leg. No warning shots were heard beforehand. Unable to stand, he was hurriedly carried by Palestinian and international demonstrators towards the village as he bled heavily from his calf. When Al-Khatib first fell, all of the soldiers ran forwards in an attempt to arrest him, but the demonstrators were able to successfully load him into a car before the soldiers caught them. As the car drove away the soldiers retreated, and the demonstrators walked back to the village, the demonstration lasting around one hour in total.

Upon Al-Khatib’s arrival at hospital, it was found the 0.22” caliber round had smashed the bone in his leg.

Coordinator of the Popular Struggle Committees denied exit at King Hussein’s Bridge

On August 4, 2010 about 1 PM, Mohammed Khatib from Bil’in was denied exit to Jordan via King Hussein Bridge. Khatib was on his way to Spain via Amman when Israeli border officials prevented him from crossing the border to Jordan. Denying the leaders of the non-violent Popular Struggle to go abroad is clearly an attempt to silence Palestinians who speak about human rights violations committed by Israel.

This is not the first time Israel prevents leaders of the Popular Struggle to go abroad. Earlier this year Iyad Burnat, the leader of the Popular Committee in Bil’in was denied exit via King Hussein’s Bridge when on his way to Europe via Amman. Burnat and his 5 year old daughter were detained at the border, and after hours of waiting they were sent back to Bil’in. Later Burnat was given a permission to travel abroad, unless he intended to speak about the situation in Bil’in. He is now threatened with arrest if he chooses to do so. Both Khatib and Burnat had valid visas for their destinations, and had been planning their departure months in advance. Since Israel consequently denies Palestinian entry to Jerusalem and the consulates, achieving a visa is a time consuming process.

It is well known that crossing the border back to Israel after staying abroad also is a complicated and potentially dangerous process. In 2009 Mohammed Othman was arrested on the Jordan border when coming from a speaking tour in Norway. Othman was held under administrative detention for months, without trial and considered a “security threat”.

Mohammed Khatib and other activists for the Popular Struggle can tell about frequent violations on Human Rights, arrests and night raids carried out by the army, and theft of Palestinian land that makes life extremely difficult in their villages. As more and more people get aware of the situation in Palestine, Israel needs to find new strategies to silence their voices, and denying Palestinians the freedom of speech is one of them.

At 10 pm this evening Mohammed Khatib returned to Bil’in. He reports that the Israeli border police refused to let him pass to Jordan. The reason they gave was that the Israeli intelligence, Shebak, had given these instructions. After 3 hours at the border, Khatib had to return back to Bil’in. He reports that he has a valid court decision from the Israeli Court, issued yesterday, allowing him to go abroad. This was ignored by the border officials and this proves once again that Israel is not following even its own law system.

"Soldiers, go dance on your own streets!"

For noen uker siden utførte seks soldater et dansestunt I Tel Remeida i Hebron. Videoen ble snart spredt på youtube, og viser soldatene som danser nedover gaten med maskingevær. Den israelske hæren har forsøkt å fjerne videoen fra youtube, men har ikke fått det til. Mange er provoserte over en slik normalisering av situasjonen i Tel Rumeida, hvor den palestinske befolkningen lider enormt under den militære okkupasjonen og stadige settlerangrep.   

Palestinere som bor i Tel Rumeida deler gater med settlere som er kjent som de ideologisk mest ekstreme, og som ofte går til fysisk angrep. Settlerne er tungt bevæpnet, og i tillegg er de beskyttet av hæren som patruljerer (og danser i) gatene. Det hender stadig vekk at palestinere blir angrepet av settlere, og at hæren og politiet snur ryggen til, eller til og med arresterer palestineren som ble angrepet. Det har hendt flere ganger at settlerkvinner har gått løs på gravide palestinske kvinner, og forårsaket abort, uten at det har fått rettslige konsekvenser for settlerne.

I Tel Rumeida ser vi alle lidelsene Israel påfører palestinerne, i et lite nabolag. Settlements, fordrivelse av palestinere, diskriminering, militær okkupasjon og checkpoints. Palestinere kan ikke gå fritt noe sted, for å komme inn og ut av nabolaget må man gjennom checkpoints, man blir stoppet av soldater på gaten, settlere trakasserer, og det er bare settlere som kan kjøre bil i Tel Rumeida. Settlere utfører vold, kaster stein og ødelegger palestinsk eiendom. Soldatene beskytter settlerne så de kan trakassere fritt. TIPH (Temporary International Presence  in Hebron) står og ser på, og skal være det internasjonale samfunnets bidrag til ”normalisering” av situasjonen i Hebron.

Hver lørdag demonstrerer man i Hebron mot settlements, og hovedbudskapet er: "Open Shuhada Street". Shuhada Street er en sentral gate i Hebron som har vært stengt for palestinere siden 1994, da settleren Baruch Goldstein massakrerte 29 menn under bønn i Ibrahim-moskeen. Settlerne utfører volden, og palestinerne straffes. Shuhada Street ser ut som en spøkelsesgate, tom og stengt. Bare settlere går her for å komme til husene de har okkupert.

Denne lørdagen arrangerte palestinerne en dans, som en reaksjon på soldatenes, med budskapet: "Israeli Dancing Forces, go dance on your own streets".

Det er lett å le av okkupasjonen når man ikke er den som undertrykkes. 

Bli med på olivenhøstingen i oktober!

I år skjer olivenhøstingen fra begynnelsen av oktober til midten av november, og som vanlig planlegger ISM å følge bønder til olivenmarkene som ligger utsatt til nær settlements eller på land som er avskåret av muren. Hvert år utsettes bøndene for vold fra settlere og hæren, og ofte nektes de tilgang til sine egne landområder under høstingen. ISM har erfart at internasjonal tilstedeværelse kan virke dempende på volden de utsettes for, og mener det er viktig å være tilstede når bøndene ønsker dette. Har du en uke eller tre til overs i oktober? ISM Palestina trenger flere frivillige til å gå i solidaritet med og hjelpe bøndene under olivenhøstingen. Vi arrangerer trening i ISMs prinsipper og arbeidsmetoder, og vi kan arrangere overnatting i landsbyer og der vi jobber.

Oliven er det viktigste levebrødet for bønder i deler av Palestina. Mange bønder har mistet store deler av markene sine som konsekvens av Israels separasjonsmur og settlements. Ofte er settlerne voldelige, og vil gjøre det de kan for å trakassere bøndene og gjøre høstingen så vanskelig som mulig. Det er vanlig at hæren blander seg inn, og responderer på settlervold ved å gjøre situasjonen enda vanskeligere for palestinerne i stedet for å beskytte dem. Dette innebærer å nekte bøndene å gå til markene sine, true med arrest, sette opp roadblocks, og bruke vold for å fjerne dem fra palestinsk land.

ISM vil gå med bøndene som er mest utsatt, og bidra med olivenplukking i tillegg til å dokumentere trakassering og vold fra settlere og hæren. I disse ukene jobber vi tett med bøndene i forskjellige landsbyer, og vi vet av erfaring at arbeidet vårt er viktig og blir svært godt mottatt.

Vi skal plukke oliven i mange landsbyer over en måned, og ønsker at mange kan komme til Palestina i oktober!

Kontakt:

info@ismnorge.com